Velkommen til nye Eksamensportalen. Siden er bygget om fra bunnen, med nytt studieplanverktøy og raskere eksamenssimulering. Har du kjøpt tilgang på den gamle siden? Logg inn her, så kobler vi tilgangen din til den nye kontoen. Gamle siden er fortsatt åpen.

Logg inn
Meny

Materialer og kjemi 1

IMAK1011 – NTNU

Materialer og kjemi 1 er et emne ved NTNU. Emnet har 206 øvingsoppgaver og andre øvingsressurser tilgjengelig på Eksamensportalen. Du får beståttgaranti og karakterestimat slik at du vet hvordan eksamensforberedelsene går, og garanti for at du får pengene tilbake om du stryker. Alt innholdet er laget av A-studenter fra NTNU.

99,2 % av de som bruker Eksamensportalen består eksamen

Under utvikling

Kommer snart

Dette emnet er under utvikling. Du kan ikke kjøpe tilgang ennå — kom tilbake snart.

Vil du ha tilgang til alle emner som er klare? Velg Eksamensportalen+.

Dette får du:

Oppgaver

206 øvingsoppgaver

Eksamenssimuleringer

Prøv deg på realistiske eksamener

Beståttgaranti

Pengene tilbake om du stryker

Karakterestimat

Få et estimat på din karakter

Flashcards

Lær begreper og definisjoner

Disse temaene dekkes i emnet:

Defekter og diffusjonGrønn kjemi og bærekraftIngeniørens rolle i samfunnetMekaniske egenskaperPrimærproduksjonStruktur, egenskaper og anvendelser

Test innholdet gratis

Prøven er en gratis demoprøve som gir deg et realistisk innblikk i hvordan oppgavene i emnet er bygget opp. Når du kjøper full tilgang får du alle øvingsmoduser, hundrevis av eksamenslignende oppgaver, karakterestimat og avanserte funksjoner som hjelper deg å bestå eksamen med større trygghet.

Demo

Svar og naviger mellom spørsmålene

Åpne full demoprøve
1. Oppgave 1 1a) Krystallstrukturer i metaller Du har tre enhetsceller: - Enhetscelle A: kubisk med atomer i alle hjørner (ingen i flater eller i sentrum). - Enhetscelle B: kubisk med atomer i alle hjørner og i sentrum av kuben. - Enhetscelle C: kubisk med atomer i alle hjørner og i sentrum av alle flater. Koble hvert utsagn (1)–(7) til riktig enhetscelle (A, B eller C): (1) Koordinasjonstall er $6$. (2) Navnet på cellen forkortes ofte bcc. (3) Flatediagonalen i cellen er lik $4$ ganger atomradiusen $R$. (4) Enhetscellen inneholder totalt $1$ helt atom. (5) Har høyest pakningsfaktor. (6) Er minst vanlig for metaller. (7) Har mest hulrom mellom atomene. 1b) Tetthet fra enhetscelle (fcc) Et metall har krystallstruktur fcc. Beregn tettheten $\rho$ fra enhetscellen og oppgi svaret i $\text{g/cm}^3$. Gitt: - Atomradius: $R=0.128\,\text{nm}$ - Molar masse: $A=63.55\,\text{g/mol}$ - Avogadros tall: $N_A=6.022\cdot 10^{23}\,\text{atomer/mol}$ Anta ideell krystall uten defekter. 1c) Keramiske krystallstrukturer Du har følgende strukturer: - Struktur A: ZnS (sinkblende) / diamant-lignende (tetraedrisk koordinasjon). - Struktur B: CsCl-struktur (kubisk, 8:8 koordinasjon). - Struktur C: NaCl-struktur (rocksalt, 6:6 koordinasjon). - Struktur D: CaF$_2$-struktur (fluoritt). - Struktur E: Ingen av dem. Koble hvert utsagn (1)–(7) til riktig struktur (A–E): (1) Kationer og anioner har ulikt koordinasjonstall (CN). (2) Anioner pakket som fcc med kationer i alle oktaedriske hull. (3) Tilhører det heksagonale krystallsystemet. (4) Anioner pakket som sc med kationer i alle kubiske hull. (5) Kationer har $\text{CN}=4$. (6) Anioner pakket som fcc med kationer i alle tetraedriske hull. (7) Er vanlig struktur dersom anionet er ca. dobbelt så stort som kationet. 1d) Polymerer Kryss av for de tre riktige utsagnene om polymerer (velg nøyaktig tre): A. I en polymer er alle kjeder like lange, angitt med et stort tall $n$. B. Polymerer er ofte delvis krystallinske. C. Alle polymerer består av lange, lineære kjeder. D. Polymeren får navn fra monomeren den er laget av. E. Polymeriseringsgrad angir gjennomsnittlig molekylvekt for makromolekylene ($\text{g/mol}$). F. Kjemisk sammensetning til en polymer angis med minste repeterende enhet. 1e) Begreper (skriv svaret som fritekst) Skriv riktig norsk begrep til hver definisjon (1)–(8). Svar med ett begrep per linje, på formatet: 1: ... 2: ... ... (1) Generelt navn på delen av en kompositt som binder fibrene sammen. (2) Andel av volumet i en enhetscelle som er fylt med atomer/ioner. (3) Generell betegnelse på materialer som mangler langtrekkende orden. (4) Generell betegnelse på materialer som består av mange små krystaller. (5) Antall nærmeste naboatomer for et atom i en krystallstruktur. (6) Når et grunnstoff kan danne flere krystallstrukturer. (7) Grupperinger av geometrien til enhetsceller basert på akselengder og vinkler mellom dem. (8) Polyeder som har $8$ flater. 1f) Kompositter (glassfiber/polymer) Tre kompositter er like bortsett fra fiberlengde og fiberorientering. Strekkretningen er vertikal. - Kompositt 1: Korte fibre, orientert hovedsakelig horisontalt. - Kompositt 2: Korte fibre, tilfeldig orientert. - Kompositt 3: Lange fibre, orientert vertikalt (parallelt med strekkretningen). Hvilken kompositt vil være sterkest i strekk (i strekkretningen)? Begrunn kort.
Type: FritekstTips: Skriv et fritt svar — vurderes av AI
Oppgave 1 1a) Krystallstrukturer i metaller Du har tre enhetsceller: - Enhetscelle A: kubisk med atomer i alle hjørner (ingen i flater eller i sentrum). - Enhetscelle B: kubisk med atomer i alle hjørner og i sentrum av kuben. - Enhetscelle C: kubisk med atomer i alle hjørner og i sentrum av alle flater. Koble hvert utsagn (1)–(7) til riktig enhetscelle (A, B eller C): (1) Koordinasjonstall er 66. (2) Navnet på cellen forkortes ofte bcc. (3) Flatediagonalen i cellen er lik 44 ganger atomradiusen RR. (4) Enhetscellen inneholder totalt 11 helt atom. (5) Har høyest pakningsfaktor. (6) Er minst vanlig for metaller. (7) Har mest hulrom mellom atomene. 1b) Tetthet fra enhetscelle (fcc) Et metall har krystallstruktur fcc. Beregn tettheten ρ\rho fra enhetscellen og oppgi svaret i g/cm3\text{g/cm}^3. Gitt: - Atomradius: R=0.128nmR=0.128\,\text{nm} - Molar masse: A=63.55g/molA=63.55\,\text{g/mol} - Avogadros tall: NA=6.0221023atomer/molN_A=6.022\cdot 10^{23}\,\text{atomer/mol} Anta ideell krystall uten defekter. 1c) Keramiske krystallstrukturer Du har følgende strukturer: - Struktur A: ZnS (sinkblende) / diamant-lignende (tetraedrisk koordinasjon). - Struktur B: CsCl-struktur (kubisk, 8:8 koordinasjon). - Struktur C: NaCl-struktur (rocksalt, 6:6 koordinasjon). - Struktur D: CaF2_2-struktur (fluoritt). - Struktur E: Ingen av dem. Koble hvert utsagn (1)–(7) til riktig struktur (A–E): (1) Kationer og anioner har ulikt koordinasjonstall (CN). (2) Anioner pakket som fcc med kationer i alle oktaedriske hull. (3) Tilhører det heksagonale krystallsystemet. (4) Anioner pakket som sc med kationer i alle kubiske hull. (5) Kationer har CN=4\text{CN}=4. (6) Anioner pakket som fcc med kationer i alle tetraedriske hull. (7) Er vanlig struktur dersom anionet er ca. dobbelt så stort som kationet. 1d) Polymerer Kryss av for de tre riktige utsagnene om polymerer (velg nøyaktig tre): A. I en polymer er alle kjeder like lange, angitt med et stort tall nn. B. Polymerer er ofte delvis krystallinske. C. Alle polymerer består av lange, lineære kjeder. D. Polymeren får navn fra monomeren den er laget av. E. Polymeriseringsgrad angir gjennomsnittlig molekylvekt for makromolekylene (g/mol\text{g/mol}). F. Kjemisk sammensetning til en polymer angis med minste repeterende enhet. 1e) Begreper (skriv svaret som fritekst) Skriv riktig norsk begrep til hver definisjon (1)–(8). Svar med ett begrep per linje, på formatet: 1: ... 2: ... ... (1) Generelt navn på delen av en kompositt som binder fibrene sammen. (2) Andel av volumet i en enhetscelle som er fylt med atomer/ioner. (3) Generell betegnelse på materialer som mangler langtrekkende orden. (4) Generell betegnelse på materialer som består av mange små krystaller. (5) Antall nærmeste naboatomer for et atom i en krystallstruktur. (6) Når et grunnstoff kan danne flere krystallstrukturer. (7) Grupperinger av geometrien til enhetsceller basert på akselengder og vinkler mellom dem. (8) Polyeder som har 88 flater. 1f) Kompositter (glassfiber/polymer) Tre kompositter er like bortsett fra fiberlengde og fiberorientering. Strekkretningen er vertikal. - Kompositt 1: Korte fibre, orientert hovedsakelig horisontalt. - Kompositt 2: Korte fibre, tilfeldig orientert. - Kompositt 3: Lange fibre, orientert vertikalt (parallelt med strekkretningen). Hvilken kompositt vil være sterkest i strekk (i strekkretningen)? Begrunn kort.
1/6

Tilbakemeldinger for emnet

Ingen anmeldelser ennå — bli den første etter kjøp.

Emneinfo

Om emnet

Materialer og kjemi 1 gir deg en praktisk og relevant innføring i hvordan materialers struktur henger sammen med egenskaper og bruksområder – fra metaller og polymerer til keram og kompositter. Du lærer også om defekter i krystaller, diffusjon, mekanisk testing og grunnleggende metallurgiske prosesser, med et tydelig blikk på bærekraft og grønn kjemi.

Læringsutbytte

- Forklare sammenhengen mellom struktur, egenskaper og anvendelser for sentrale materialgrupper (metaller, polymerer, keram og kompositter) - Beskrive defekter i krystallinske materialer og hvordan diffusjon foregår i faste stoffer og væsker - Gjøre rede for mekaniske egenskaper og sammenligne vanlige testmetoder - Forklare utvalgte primærproduksjonsprosesser (særlig metallurgi) og vurdere dem med tanke på bærekraft - Kjenne til ingeniørrollen, HMS/yrkesetikk, samt samarbeid og prosjektarbeid i gruppe

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen består av fellesundervisning, øvinger, laboratoriearbeid og prosjektarbeid, i tillegg til selvstudium. Noen aktiviteter har obligatorisk oppmøte, og du får detaljer om kravene ved semesterstart.

Mer om vurdering

Du må få godkjent obligatoriske arbeidskrav (øvinger, lab og prosjekt) for å kunne gå opp til avsluttende skriftlig skoleeksamen (4 timer, bokstavkarakter). Ved kontinuasjon kan vurderingsformen endres til muntlig eksamen.

Karakterfordeling IMAK1011

Se historisk karakterfordeling for IMAK1011 Materialer og kjemi 1 på Eksamensportalen. Her kan du få oversikt over hvordan karakterene har vært fordelt i tidligere semestre, og bruke dette som en pekepinn på nivå og vurderingspraksis i emnet.

Laster karakterfordeling …